Fem feil i redaksjonelle valg, og hvordan du unngår dem

Å velge det som er lettest å få tak i

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakere i denne perioden, er at saken velges fordi materialet allerede ligger der. En pressemelding er sendt ut, en artist er tilgjengelig, et arrangement står i kalenderen. Valget føles effektivt, men det er egentlig ikke et redaksjonelt valg. Det er en reaksjon på det som kom inn.

Et redaksjonelt valg begynner med et spørsmål om leseren: hva trenger de som leser kultursiden din, og hva får de ikke andre steder? Når du øver på dette, skriv ned tre saker du kunne dekket, og skriv én setning om hvorfor hver av dem fortjener plass. Sliter du med å skrive setningen, er saken trolig valgt av bekvemmelighet.

I øvelsesrundene på kurset legger vi frem fem tenkte saker og ber deg bare ta med to. Det tvinger frem en begrunnelse som du kan forsvare overfor en kollega, og det er nettopp den begrunnelsen som skiller et valg fra en tilfeldighet.

• Skriv en begrunnelse på én setning for hver sak
• Spør hva leseren ikke får andre steder
• Skill mellom det som kom inn og det som fortjener plass

Vinkel som bare er et tema

Mange sier at de har en vinkel, men har egentlig bare et tema. «Lokalt teater» er et tema. «Hvorfor en liten scene fortsatt fyller salen på hverdager» er en vinkel. Forskjellen er at vinkelen kan bekreftes eller avkreftes gjennom research og intervjuer, mens temaet bare kan beskrives.

En enkel test er å formulere vinkelen som en påstand eller et spørsmål du ikke kjenner svaret på ennå. Hvis svaret allerede er klart før du har gjort noe arbeid, har du trolig skrevet en konklusjon, ikke en vinkel. Det gir lett saker som bekrefter det alle allerede tror.

Når deltakere jobber med dette, ber jeg dem justere vinkelen etter første research. En god vinkel tåler å bli skjerpet underveis. En dårlig vinkel holdes fast til tross for det materialet viser, og da blir teksten skjev, selv om språket er pent.

• Formuler vinkelen som et spørsmål du ikke kan svare på ennå
• Test om vinkelen kan avkreftes av research
• Vær villig til å skjerpe vinkelen underveis

Å glemme hvem som taper plassen

Plass i en kulturseksjon er begrenset, og hver sak du velger, betyr at en annen faller ut. Det glemmes ofte. Deltakere vurderer hver sak isolert og svarer ja til alle, fordi ingen enkeltsak virker dårlig. Resultatet er en seksjon uten tydelig profil, der alt får litt og ingenting får nok.

Øv derfor på å rangere. Legg sakene ved siden av hverandre og spør hvilken du ville angret mest på å ikke ha dekket. Det er ofte et annet svar enn det du først trodde, og det avslører hva du faktisk mener er viktig.

Det gjelder også balanse. En seksjon som bare dekker det store og kjente, taper over tid de leserne som leter etter noe annet. En seksjon som bare dekker det smale, mister bredden. Å begrunne fordelingen er en del av jobben, og det kan du øve på uten at noe er publisert.

• Rangér sakene mot hverandre, ikke hver for seg
• Spør hvilken sak du ville angret mest på å droppe
• Vurder fordelingen mellom bredt og smalt stoff

Å la tidspress bestemme i stedet for vurdering

Når en frist nærmer seg, blir valget ofte det som raskest lar seg ferdigstille. Det er forståelig, men det flytter beslutningen fra redaktøren til klokken. I vintermånedene, når programmene fylles opp med jule- og nyttårsarrangementer, ser jeg dette tydelig: alle dekker det samme fordi det er det som skjer.

Et grep er å skille mellom saker som haster og saker som er viktige. Noen kulturhendelser mister verdi dersom de ikke dekkes nå. Andre kan vente en uke og bli bedre av det. Å vite forskjellen gir deg rom til å gjøre grundigere arbeid på de sakene som tåler det.

Øv på å sette opp en enkel plan der hver sak får en tidsmerking og en kort begrunnelse for den. Da ser du raskt om fristene styrer valgene, eller om du faktisk styrer dem selv.

• Skill saker som haster fra saker som er viktige
• Gi hver sak en tidsmerking og en kort begrunnelse
• Se etter perioder der alle dekker det samme

Å ikke kunne forklare valget

Den siste feilen er kanskje den mest undervurderte: du tar riktig valg, men kan ikke si hvorfor. Uten en forklaring blir valget vanskelig å forsvare når en kollega er uenig, og vanskelig å gjenta neste gang. Det du ikke kan formulere, kan du heller ikke lære av.

Be deg selv skrive en kort redaksjonell begrunnelse for hver sak du velger og hver sak du sier nei til. Hold den til tre eller fire setninger. Den skal si hva saken gir leseren, hvorfor den passer nå og hva den eventuelt fortrenger.

I kurset deler vi slike begrunnelser i gruppen og lar andre stille spørsmål. Det er ofte i det øyeblikket at svake begrunnelser avsløres, og at du oppdager hva du egentlig la vekt på. Det er en rolig og praktisk måte å bli tryggere i egne vurderinger.

• Skriv en begrunnelse også for sakene du sier nei til
• Hold begrunnelsen til tre eller fire setninger
• La andre stille spørsmål til valgene dine

Redaksjonelle valg handler sjelden om geni, men om vane. Velg ut fra leseren og ikke fra det som er lett tilgjengelig, skjerp vinkelen til den kan prøves, rangér sakene mot hverandre, la vurdering gå foran fristen, og skriv ned hvorfor du valgte som du gjorde. Det er øvelser du kan gjøre alene ved skrivebordet, og som gjør neste seksjon du planlegger merkbart tryggere.