Hvor lang tid tar et portrett, og hva må du ha klart først?

Spørsmålet vi får oftest

De fleste som tar kontakt om modulen Portrettskriving stiller det samme spørsmålet i ulike ord: hvor lang tid går det egentlig, og må jeg kunne noe fra før? Som instruktør i arrangementsfoto møter jeg spørsmålet fra deltakere som også skriver, og svaret er det samme uansett bakgrunn. Et portrett er ikke en lang tekst, det er en tekst som er bygget i riktig rekkefølge.

Tidsbruken avhenger mindre av hvor mange tegn du skal levere og mer av hvor godt forarbeidet er. Den som starter med å skrive, bruker som regel lengst tid, fordi vinkelen mangler og hvert avsnitt må begrunnes underveis. Den som starter med research og et klart spørsmål, skriver ofte raskere enn han eller hun trodde var mulig.

I denne teksten går jeg gjennom svaret slik jeg ville gitt det på en kursdag tidlig på våren, når mange sitter med planer om å skrive mer det kommende halvåret.

Forkunnskaper og utgangspunkt

Modulen forutsetter ingen journalistisk utdanning. Det du trenger er evnen til å skrive sammenhengende norsk, tålmodighet til å lese deg opp på et tema og vilje til å la noen andre være midtpunktet i teksten. Har du aldri skrevet for andre enn deg selv, er du likevel godt nok rustet til å begynne.

Det som hjelper mest, er å ha en person i tankene som du kan skrive om. Det trenger ikke være noen kjent. Mange velger en lokal kunstner, en kordirigent eller en som driver en liten scene, nettopp fordi nærheten gjør det lettere å stille konkrete spørsmål og å sjekke detaljer underveis.

Har du allerede gjort intervjuer, kan du ta med notatene dine. Vi bruker dem som utgangspunkt og ser på hva som fungerer som scener, og hva som bare er opplysninger.

• Skriveerfaring utover vanlig arbeidsbruk er ikke nødvendig
• Én person du kan skrive om, og som har sagt ja
• Tid til å lese og notere før du skriver

Fra research til ferdig tekst: hvordan tiden fordeler seg

Et portrett av moderat lengde fordeler seg grovt i tre faser. Den første er research, der du leser, lytter og sjekker kilder. Den andre er samtalen eller observasjonen, der du samler scener og sitater. Den tredje er selve skrivingen og redigeringen. Mange undervurderer den siste, men det er der teksten får form.

Som en tommelfingerregel bør research og samtale til sammen få mer tid enn skrivingen. Har du brukt mye tid på å forstå personen, går skrivingen raskere, fordi du vet hva teksten skal si og hva som kan utelates.

I modulen jobber vi med et researchskjema som tvinger deg til å skille mellom det du vet, det du tror og det du ennå må bekrefte. Det alene sparer mange timer, siden du slipper å gå tilbake og sjekke påstander etter at teksten er skrevet.

Vinkel, scener og presist språk

Det andre spørsmålet vi ofte får, er hvordan man vet hva portrettet skal handle om. Svaret er at du velger en vinkel tidlig og er villig til å endre den. Vinkelen er ikke en overskrift, men en påstand om hvem personen er i denne konteksten, og den må kunne belegges med noe du har sett eller hørt.

Scener gjør vinkelen levende. En prøve som går feil, en pause bak kulissene, et svar som kommer litt for sent: slike øyeblikk bærer mer enn en oppramsing av meritter. Jeg ser dette fra fotosiden også. Det beste bildet fra et arrangement er sjelden det som viser alt, men det som viser noe bestemt.

Presist språk betyr å velge det konkrete ordet. Skriv hva personen gjorde, ikke hvordan du opplevde det. Strykk adjektiver som ikke kan etterprøves, og la sitater stå for seg selv uten å bli forklart.

• Én vinkel du kan forsvare i en setning
• Minst to scener du selv har sett eller fått beskrevet
• Sitater som er gjengitt slik de ble sagt

Respekt for personen du skriver om

Et portrett er laget sammen med noen, selv når personen ikke skriver et ord av det. Derfor hører etikken med i svaret på spørsmålet om tid. Du må avsette tid til å avtale hva som er sagt på record, til å lese sitater tilbake og til å vurdere om en detalj er nødvendig for teksten eller bare interessant.

Dette gjelder særlig opplysninger om privatliv, helse og familie. Det som er offentlig kjent, er ikke automatisk riktig å bruke, og det som personen forteller i en uformell stund, er ikke alltid ment for trykk. Vi øver på å si dette høyt under samtalen, rolig og uten å gjøre det til et forhør.

Celebozone er et undervisningstilbud og representerer ingen artister eller kulturaktører. Øvelsene bygger derfor på personer som selv har sagt ja til å bli skrevet om, og på at du kan stå inne for hver påstand.

Hva du bør ha klart før du starter

Skal du komme raskt i gang, trenger du få ting. En kort skriftlig beskrivelse av hvem du vil skrive om og hvorfor, en liste over kilder du allerede har, og en avtale om når du kan møte personen. Det er nok til at første kursdag blir nyttig, selv om resten er uklart.

Ta også stilling til hvor teksten skal brukes. Et portrett til en lokal publikasjon, en intern nettside eller en egen blogg har ulike krav til lengde og tone, og det påvirker hva du velger å ta med. Du trenger ikke ha en utgiver, men du bør vite hvem leseren er.

Til slutt: sett av tid til å la teksten ligge. En natt mellom første og andre utkast er ofte forskjellen mellom en tekst som er riktig og en som også er god.

• Navn på personen og en kort begrunnelse for valget
• Liste over kilder og hva som gjenstår å sjekke
• Tid til samtale, utkast og tilbakelesing

Det ærlige svaret er at et portrett tar den tiden forarbeidet krever, og at forarbeidet lønner seg. Du trenger ingen spesiell bakgrunn, bare en person å skrive om, tid til research og vilje til å skrive presist og respektfullt. Start med vinkelen, samle scener, sjekk det du påstår, og la teksten hvile før du leverer. Da blir tidsbruken forutsigbar, og resultatet noe du kan stå inne for.