Intervjuplanleggeren: slik bygger du en samtale du kan stole på

Planleggeren som arbeidsark, ikke manus

Intervjuplanleggeren vi bruker i modulen er et enkelt arbeidsark på en side. Øverst står formålet med samtalen: hva skal leseren sitte igjen med etter at teksten er lest? Under kommer tre til fem temaer, ikke ferdige spørsmål. Poenget er å holde retningen uten å binde deg til rekkefølgen.

Mange nybegynnere skriver tjue spørsmål og leser dem opp ett etter ett. Da lytter du ikke, du venter på tur. Planleggeren tvinger deg til å tenke i temaer, og så formulerer du spørsmålene underveis, med utgangspunkt i det intervjuobjektet faktisk sier.

Vi ber deltakerne også fylle ut en rubrikk for det vi kaller åpningen: de to første minuttene. Der noterer du hvordan du presenterer deg, hva du skal bruke opptaket til, og hvordan du får samtalen i gang på en rolig måte.

• Formål i én setning
• Tre til fem temaer, ikke en spørsmålsliste
• Plan for åpningen av samtalen

Spørsmålstyper og hva hver av dem gjør

I modulen skiller vi mellom åpne spørsmål, presiserende spørsmål og lukkede spørsmål. Åpne spørsmål, som «hvordan kom du til dette prosjektet?», gir fortelling. Presiserende spørsmål, som «hva mener du med det?», henter ut detaljer. Lukkede spørsmål gir korte svar og passer når du må bekrefte et faktum.

Det vanligste feilgrepet er å stille to spørsmål i ett. Intervjuobjektet svarer på den delen som er lettest, og du står igjen med et halvt svar. Vi øver derfor på å stille ett spørsmål, vente, og la stillheten gjøre jobben.

Et annet verktøy er å skrive spørsmålstypen i margen på planleggeren. Da ser du raskt om samtalen din består av bare én type, og du kan justere før du går inn i rommet.

Oppfølging: der de beste svarene ligger

Det første svaret er sjelden det beste. Oppfølgingen er der intervjuet får innhold, og derfor har vi egne øvelsesrunder bare for den. Deltakerne får et kort svar og skal formulere tre mulige oppfølginger: en som ber om et eksempel, en som ber om en følelse eller grunn, og en som sjekker en påstand.

Vi trener også på å følge et spor og komme tilbake til planen etterpå. Noen ganger fører en side-kommentar til det mest interessante i hele samtalen. Planleggeren har derfor en rubrikk for «spor å vende tilbake til», der du noterer stikkord mens den andre snakker.

Dette krever øvelse, og det er grunnen til at vi ikke nøyer oss med å forklare det i teorien. Du prøver, ser hvordan det gikk, og prøver igjen.

Øvelsesrundene: slik foregår de

I øvelsesrundene arbeider deltakerne to og to. Den ene spiller intervjuobjekt ut fra en kort rollebeskrivelse, den andre intervjuer med planleggeren foran seg. Etterpå bytter dere. Runden varer ofte rundt femten minutter, med like lang tid til samtale om hva som fungerte.

Vi bruker bevisst hverdagslige situasjoner fremfor kjente navn. Det handler om å trene metoden, ikke om å imitere noen. Rollebeskrivelsene er utgangspunkt for øvelse, og ingen av dem knyttes til bestemte personer eller aktører.

Etter hver runde fyller begge ut en kort vurdering: Hvilket spørsmål åpnet mest? Hvor mistet du tråden? Hva ville du gjort annerledes? Disse notatene bygger seg opp til et personlig bilde av hvordan du intervjuer.

• Rollespill to og to
• Planleggeren ligger foran den som intervjuer
• Kort skriftlig vurdering etter hver runde

Opptak, notater og respekt for kilden

Lydopptak er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for å lytte. Vi anbefaler å si fra at du tar opp, forklare hva opptaket skal brukes til, og få et tydelig ja. Notater tar du likevel, både som sikkerhet og for å markere hva som var viktig underveis.

I vinterhalvåret er mange samtaler korte og hektiske, ofte i garderober, kaféer eller bak en scene. Da lønner det seg å ha et kort format på planleggeren, med bare formål og tre temaer, slik at du klarer deg på ti minutter.

Siterer du, skal sitatet gjengi det som ble sagt. Er du i tvil om en formulering, spør på nytt eller send sitatet til godkjenning der det er rimelig. Dette henger tett sammen med hvordan vi snakker om ansvarlig dekning ellers i studiet.

Fra samtale til tekst

Etter intervjuet bruker du planleggeren en siste gang: du markerer hva som ble besvart, hva som mangler, og hvilke utsagn som må sjekkes mot andre kilder. Det gjør overgangen til skrivingen mye enklere, fordi du allerede har en grov struktur.

Vi anbefaler å skrive ned tre ting med en gang, mens minnet er ferskt: det mest overraskende svaret, det mest presise sitatet og det du ikke fikk svar på. Disse tre er ofte ryggraden i teksten.

Til slutt legger du planleggeren i mappen sammen med opptak og notater. Hvis noen i ettertid spør hvordan du kom frem til en formulering, kan du vise veien dit.

Intervjuplanleggeren er ikke magi, men et rolig verktøy som får deg til å tenke i formål, temaer og oppfølging fremfor ferdige spørsmål. Kombinert med øvelsesrundene gir den en vane du kan ta med deg inn i ekte samtaler. Begynn med en enkel side, prøv den på en venn, og juster etter hva som faktisk fungerte.