Sjekkliste for bakgrunnsresearch: dette bør du ha på plass før du bestemmer deg

Hva sjekklisten skal hjelpe deg med

Når vi nærmer oss vinteren, er det mange som bestemmer seg for å lære noe nytt i de mørke ukene. Før du velger modulen om bakgrunnsresearch, kan det lønne seg å gå gjennom noen spørsmål. Denne sjekklisten er skrevet for deg som vurderer om modulen passer, og den bygger på det vi faktisk gjør i undervisningen: du arbeider med et researchskjema der du finner, sjekker og dokumenterer kilder før noe publiseres.

Sjekklisten er ikke en test du kan stryke på. Den er et verktøy for å se hvor du står i dag. Noen svarer ja på det meste og vil bruke modulen til å bli mer systematisk. Andre svarer nei på nesten alt og trenger akkurat det: en fast arbeidsmåte som gjør research til en vane og ikke en tilfeldig innsats rett før frist.

Jeg underviser selv i intervju og portrett, og ser hver gang hvor mye bedre en tekst blir når research er gjort ordentlig i forkant. Derfor starter vi i denne modulen med selve arbeidsmåten, ikke med verktøy.

Spørsmål om utgangspunktet ditt

Begynn med å se ærlig på hva du allerede gjør når du skal skrive om en person, et verk eller et arrangement. Har du en fast rutine for å finne ut hvem som står bak en påstand? Eller googler du til du føler deg ferdig? Modulen forutsetter ingen journalistisk bakgrunn, men den forutsetter at du er villig til å jobbe langsomt og notere underveis.

Tenk også over hva du ønsker å bruke ferdighetene til. Skal du skrive for en lokal publikasjon, en organisasjons egne kanaler eller bare for deg selv? Formålet avgjør hvor strenge krav du bør sette til dokumentasjon. Researchskjemaet kan brukes i alle tilfeller, men du vil legge vekt på ulike deler av det.

Til slutt: sett av tid. Research tar lengre tid enn mange regner med, og modulen belønner den som tør å bruke en kveld på å følge ett spor til bunns.

• Har jeg en fast rutine for å notere hvor opplysninger kommer fra?
• Vet jeg hva jeg vil bruke research til?
• Kan jeg sette av noen timer i uken til øvelser?

Kilder: hva du bør kunne vurdere

Et godt researchskjema skiller mellom primærkilder og sekundærkilder. En primærkilde er den som selv var til stede eller selv har uttalt seg; en sekundærkilde gjengir. I modulen øver du på å plassere hver opplysning i riktig rute og se hvor mange ledd det er mellom deg og det som faktisk skjedde.

Du trenger ikke kunne dette fra før, men du bør være åpen for å stille kjedelige spørsmål: Hvem sier dette? Hvorfor sier vedkommende det? Når ble det sagt? Finnes det en annen kilde som kan bekrefte det? Disse fire spørsmålene bærer det meste av arbeidet.

Vi bruker også tid på kilder som ser troverdige ut, men ikke er det. Et pent oppsatt nettsted eller en velformulert omtale er ikke et bevis i seg selv. Du lærer å lete etter hva som står bak, og å akseptere at noen opplysninger må utelates når de ikke lar seg bekrefte.

• Skiller jeg mellom det noen har sagt og det andre har gjengitt?
• Tør jeg utelate en opplysning jeg ikke får bekreftet?

Dokumentasjon: det som gjør jobben etterprøvbar

Mange glemmer å notere underveis og står til slutt med en ferdig tekst uten å vite hvor halvparten av detaljene kom fra. Researchskjemaet løser dette ved at hver opplysning får en linje: hva, hvor funnet, når, og hvor sikker du er. Det høres tungvint ut, men etter noen øvelser går det raskt.

Spør deg selv om du er villig til å føre slike notater også når ingen ser på. Det er ingen som kontrollerer deg i modulen på den måten, men instruktørene gir tilbakemelding på skjemaene du leverer inn, og du merker fort forskjellen mellom en tekst med spor etter seg og en uten.

God dokumentasjon beskytter også de du skriver om. Når du kan vise hva en opplysning bygger på, er det lettere å rette feil raskt og ærlig. Det er en del av det vi kaller respekt for kilder, og det går igjen i alle modulene.

• Noterer jeg kilde og tidspunkt for hver opplysning?
• Kan en annen følge sporet mitt uten å spørre meg?

Etikk og rimelige forventninger

Bakgrunnsresearch handler også om hva du lar være å grave i. Marte Lindgren leder den delen av undervisningen som tar for seg grensen mellom det offentlige og det private, og du bør være forberedt på at ikke alt som er tilgjengelig, er riktig å bruke. Å kunne finne noe er ikke det samme som å ha grunn til å publisere det.

Vær også realistisk om utbyttet. Modulen gir deg en arbeidsmåte og et skjema du kan bruke videre, men den gjør deg ikke til ferdig utlært journalist, og den gir ingen formell tittel. Du får øvelse, tilbakemelding og en tryggere fremgangsmåte.

Hvis du kjenner igjen deg i å være nysgjerrig, nøyaktig og litt tålmodig, er du godt rustet. Hvis du heller vil ha raske svar, kan det være lurt å begynne med en av de andre modulene og komme tilbake til research senere.

• Er jeg komfortabel med å la være å bruke noe jeg har funnet?
• Forventer jeg arbeidsmåte og øvelse, ikke titler?

Slik bruker du listen til å bestemme deg

Gå gjennom spørsmålene over og sett ett kryss for hvert ja. Er du over halvveis, passer modulen sannsynligvis godt som en fordypning av noe du allerede gjør. Er du under, er det ikke et nei, bare et tegn på at du vil få mest ut av å starte rolig og la de første øvelsene gå i eget tempo.

Se også på hvilke av spørsmålene du nølte mest ved. Det er ofte der utbyttet blir størst. Den som sliter med dokumentasjon, vil merke fremgang raskest ved å bruke skjemaet systematisk. Den som sliter med å vurdere kilder, får mest ut av øvelsene med motstridende opplysninger.

Har du spørsmål om innhold eller forkunnskaper, kan du bruke kontaktskjemaet på siden vår, så svarer vi. Ta deg tid til å bestemme deg; vinteren er en god tid til å lære noe grundig.

En god beslutning om modulen i bakgrunnsresearch handler mindre om hva du kan i dag og mer om hva du er villig til å gjøre: notere, sjekke og vente med å publisere til du er trygg. Svarer du ja på de fleste spørsmålene her, har du det som skal til for å begynne, og researchskjemaet gir deg resten.