Slik bygger du et researchskjema før du skriver en eneste linje

Hvorfor et skjema gjør research enklere

Mange som begynner med kulturjournalistikk starter med å skrive og leter etter belegg underveis. Det fører ofte til at små feil blir stående: en feil årstall, en tittel som er stavet galt, et sitat som egentlig kommer fra en annen sammenheng. Et researchskjema snur rekkefølgen. Du samler og sjekker før du formulerer, og du ser raskt hvilke hull som gjenstår.

Skjemaet trenger ikke være avansert. Et vanlig dokument med faste kolonner er nok, så lenge du bruker det på samme måte hver gang. Poenget er at du kan åpne det en uke senere, eller la en annen lese det, og forstå hva du vet, hva du bare tror og hva du har lest hos hvem.

I modulen om bakgrunnsresearch arbeider vi med et slikt skjema fra første øvelse. Du får kjenne på hvordan det er å måtte begrunne hver påstand, og de fleste merker raskt at skrivingen etterpå går roligere.

Kolonnene du trenger

Begynn med fem kolonner: påstand, kilde, type kilde, dato for sjekk og status. Under påstand skriver du setningen slik den kan komme til å stå i teksten. Under kilde noterer du hvor du fant den, så presist som mulig, med forfatter, sted og tidspunkt for publisering der det finnes.

Type kilde skiller mellom førstehåndskilde, for eksempel et intervju du selv har gjort eller et originaldokument, og andrehåndskilde, som en omtale eller en oppsummering. Status forteller om påstanden er bekreftet, venter på svar eller bør utelates. Den enkle inndelingen gjør at du ikke blander det du har sett selv med det du har hørt fra andre.

Legg gjerne til en sjette kolonne for merknader der du skriver hva som er uklart. Den blir ofte den mest nyttige.

• Påstand slik den kan stå i teksten
• Kilde med forfatter og tidspunkt
• Førstehånds eller andrehånds
• Dato for sjekk
• Status: bekreftet, venter eller utelatt

Å finne kilder uten å stole blindt på den første

Start bredt, men noter underveis. Les det som allerede er skrevet om temaet, men behandle det som veiviser og ikke som fasit. Hvis tre omtaler gjentar samme opplysning, kan det være at alle har hentet den fra samme sted, og da har du egentlig bare én kilde.

Prøv å gå så nær opprinnelsen som mulig. Har du lest at en utstilling åpnet et bestemt år, finn arrangørens egen informasjon eller katalogen. Har du lest et sitat, finn hele intervjuet eller opptaket det kommer fra, slik at du ser hva som ble sagt før og etter.

Lokale arkiver, bibliotek og kulturinstitusjoner kan svare på spørsmål, og de svarer ofte godt når du stiller dem presist. Skriv hvem du har kontaktet og hva de svarte direkte i skjemaet, så du slipper å huske det.

Sjekke før du stoler på

Når kildene er samlet, går du gjennom påstandene én etter én. Spør deg selv hvem som har sagt dette, hvordan de kan vite det, og om noen har en grunn til å fremstille det på en bestemt måte. En pressemelding er en nyttig kilde til hva avsenderen ønsker å fortelle, men sjelden en nøytral beskrivelse.

Vær særlig oppmerksom på tall, navn og tidsangivelser. Det er her de fleste feilene sniker seg inn, og de er enkle å rette hvis du fanger dem tidlig. Stav navn etter hvordan personen selv skriver det, ikke etter hukommelsen.

Der to kilder er uenige, skriver du begge inn og markerer status som venter. Det er bedre å utsette en formulering enn å velge den som passer fortellingen best.

• Hvem sier dette, og hvordan vet de det
• Er tall, navn og datoer kontrollert mot opprinnelsen
• Finnes det en motstridende kilde

Dokumentere slik at andre kan følge sporet

Dokumentasjon handler om at noen andre, eller du selv om et halvt år, skal kunne gå tilbake til grunnlaget. Lagre kopier eller skjermbilder av nettsider du bruker, med dato, siden innhold kan endres. Gi filene navn som sier noe, og samle dem i én mappe per sak.

Opptak og notater fra samtaler hører også med. Noter når samtalen fant sted, hvem som deltok og om personen visste at det var et intervju til publisering. Det beskytter både deg og den du har snakket med, og det er en del av respekten for kildene som vi legger vekt på i undervisningen.

Hold personlige opplysninger adskilt fra selve skjemaet når du deler det. Andre trenger å se hva som er sjekket, ikke nødvendigvis telefonnumre eller private detaljer.

En øvelse du kan gjøre denne uken

Velg en kort kulturtekst du selv har skrevet eller en du ønsker å skrive, for eksempel en omtale av en lokal utstilling eller et arrangement. Plukk ut ti påstander fra den og legg dem inn i skjemaet. Finn kilde til hver av dem og vurder om den holder.

Du vil trolig oppdage at to eller tre av påstandene hviler på svakere grunn enn du trodde. Det er nettopp det øvelsen er til for. Skriv ned hva du gjør med dem: sjekker videre, omformulerer eller tar dem bort.

Bruk deretter litt tid på å se hvor lang tid hver påstand tok. Da får du et realistisk bilde av hvor mye research en tekst i denne størrelsen krever, og kan planlegge neste sak deretter.

Et researchskjema er et rolig arbeidsverktøy, ikke en byråkratisk hindring. Det gir deg oversikt over hva du faktisk vet, viser hvor du må grave videre og gjør det lett å forklare valgene dine i ettertid. Begynn smått, bruk det på neste tekst, og la det vokse i takt med erfaringen din. Etter noen runder blir det en vane som skiller grundig arbeid fra gjetting.